Nå har jeg vært her i 3,5 mnd og kan skrive om litt flere forskjeller som jeg ikke hadde funnet ut av enda da jeg skrev sist gang!
Katolsk - protestantisk
Det er jo ikke akkurat en ny ting at Norge er protestantisk og Frankrike katolsk, men har funnet av at de to religionene presenterer landene så sykt godt. Norge - som er protestantisk - er et land som er litt mer fritt og har ingen spesielle regler. Det er lov med homofile ekteskap i kirken, prestene har familier og lever vanlige liv som alle andre, og det er generelt ikke et strengt land når det gjelder alt. Frankrike derimot -som er katolsk - er stikk motsatt. I katolikken er det ikke tillatt med homofile ekteskap i kirken, prestene får ikke lov til å gifte seg å få familie, de må vie sitt liv fult og helt til kirken. De har paven som "styrer", og alt han sier er sant. Det er i og for seg veldig motsigende etter det som står i Bibelen, der det står at alle mennesker er like mye verdt, og det ikke er noen som er bedre enn andre på jorda. Da er det litt feil at man skal høre på det paven sier og se opp til han! I katolikken generet er det veldig strengt og gammeldags, og det kunne ikke beskrevet Frankrike bedre. De to første tingene jeg tenker når jeg tenker på dette landet, er nemlig streng og gammeldags. Hvorfor trenger jeg ikke gå i så mye detalj i her, kan kanskje skrive om det senere! I tillegg er det alltid foreldrene som har rett, og hvis barnet gjør det bra på skolen og lignende, er det moren som får æren for det. Faren jobber, og barnet "gir ære" til familien. Det passer jo også til katolismen, det er Jomfru Maria som er viktigst og som de hedrer, fordi hun er moren til Jesus som ofret seg for menneskeheten, mens Josef jobbet.
Sier ikke takk for maten
Hahah, dette er jo bare en liten bagatell, men en morsom forskjell! I Norge blir man jo opplært fra man er liten til å si takk for maten, og hvis man ikke sier det er det uhøflig. I begynnelsen sa jeg alltid "merci beaucoup pour le repas" etter vi hadde spist, og da så de bare rart på meg og sa "c'est normale", som om de ble litt fornærmet av at jeg ikke tok det for gitt at de skulle gi meg mat. Jeg skjønner jo nå hvorfor det var rart, de sier så absolutt ikke takk for maten, men bare går når alle er ferdige. Da jeg fortalte dem at vi sa takk i Norge, begynte de bare og le, og kunne ikke skjønne hvorfor!
Sosialliv
Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan være lykkelige her og ha brae liv. Det kommer jo selvfølgelig helt an på hvordan man ser på livet og hvordan man definerer lykkelig. Trenger ikke å komme med hvordan jeg definerer det, men her går alt ut på jobb og skole nesten. De kommer hjem rundt 18.00 hver dag, både barn og voskne. Deretter er det lekser, middag, søvn, før man begynner på nytt. I helgene gjør de også bare arbeid, og tar seg aldri tid til å slappe virkelig av å gjøre som de vil. I tillegg, når de skal være med noen er det sånn som det var for oss når vi var 7 år, foreldrene må ringes først for å avtale at der er greit at vi møtes, hvor vi skal møtes, og hvor lenge vi skal være sammen. Og det er aldri mer enn 2-3 timer, med mindre det er en fest eller overnatting, som et nesten aldri er her. Veldig rart, og VELDIG uvandt for meg, som er vandt til å være med vennene mine sånn nesten 24 timer i døgnet. Det er heller ikke like vanlig å være med venner og sånn her, de bruker utrolig mye mer tid på familien sin, noe som i og for seg kanskje er bra, men jeg synes det er ALT for overdrevent, og de er nesten virkelig aldri med venner! Og det er ALLTID foreldrene som bestemmer, sier de nei, så er det slik. Det er aldri snakk om diskusjon, uansett hva det gjelder. En gang for eksempel, så skulle jeg egentlig til ei jente i klassen, men moren sa nei, fordi hun ville bare være familien. Da hadde de vært bare familien hele fredagskveld og hele lørdagen, men siden hun sa nei, så kunne jeg ikke komme for bare noen timer søndags formiddag. Og hvis de gjør noe, så gjør de det alltid om dagen, for eksempel kino, den begynner som oftest klokken 17.00, og er ferdig rundt 19.00, sånn at de kan spise middag til vanlig tid etter kinoen.
Tradisjoner
Shit, her har jeg masse å si. Det tradisjonsmennesket som jeg er, så er det veldig rart for meg å være her nå. Den siste uken har vi planlagt hva vi skal spise de forskjellige dagene, og da sier de alltid, hva skal vi spise på mandag, tirsdag, og onsdag? De har liksom ikke et ord for de forskjellige dagene, men sier mandag til julaften, fordi det er på en mandag. I tillegg spiser de ikke det samme hver jul, og de pleier ikke å pynte seg på julaften. De kjøper ikke gaver til venner her, bare de dem feirer jul med, og det er aldri noen stor ting. Fra foreldre er det vanlig å ønske seg en genser eller et smykke og lignende, og fra søksen en film eller noe. Ei i klassen min skal få en ryggsekk som koster sånn 60 euro (ca 400 kr) i julegave av foreldrene sine, og hun er kjempefornøyd, går rundt å sier det til alle, og alle blir sånn wæææ woooooow heldiiiiiig!!! Det er VELDIG annerledes enn i Norge, men vi har vel kanskje litt å lære på det vi og, og sette pris på det vi får, å ikke ønske oss alt for mye. De har heller ingen julesanger/julefilmer som alltid spilles før jul sånn som i Norge, og adventstiden er det nesten ingen som vet hva er! Sånn julebarnetv har de ihvertfall ikke, men er kanskje noooen som har en sjokoladekalender. Pynting av hus og dekorasjoner er også veldig annerledes, enten tar det helt av, eller så har de ingenting. Juletre er heller ikke "obligatorisk", og de har ihvetfall ikke en dag som de pynter det på. Vi, vi har et blinkende plastikktre som de setter ferdigpyntet på loftet når de ikke bruker det, så hver jul når de setter det fram, er alt de trenger å gjøre å sette inn stikkontakten. Er rart hvor lite tradisjonelle de er her!
Ikke vandt til været
Det er også været som bestemmer alt, hvis de planlegger noe så er det været som avgjør om det blir noe av det eller ikke. Hvis de planlegger den utflukten, og det begynner å regne, så avlyser de hele greia bare fordi regner. SÅ irriterende!! Hva med klær liksom??
Folk er omvendt fra nordmenn
Her er det kjempelett å komme i snakk med folk, men er utrolig vanskelig å bli ordentlig kjent med noen. I Norge er det helt omvendt, det er vanskelig å komme i snakk med folk, og du snakker generelt ikke med folk du ikke kjenner. Men får du først kontakt med en person, så er det veldig lett for at dere blir gode venner!
Det var det jeg tenkte å skrive for denne gang, og jeg vil også si det at ting er kanskje satt litt på spissen her, for å få fram poengene. Det er heller ikke sikkert at folk oppfatter det helt likt som meg, men dette er mine meninger, og hva jeg føler. Og nå har jeg kanskje vært litt negativ på bloggen i det siste (har jeg? jeg vet ikke helt), men det er ingen grunn til bekymring, jeg har det så bra som man kan ha det! (nesten)
