Jeg kan faktisk si at jeg har bekjente over hele verden. Jeg har møtt verdens fineste australiensere (der de fleste uheldigvis dro i januar), og den siste uken nå har jeg blitt ganske godt kjent med ei jente fra California som er på skolen vår sammen med franskklassen sin. I tillegg har jeg bekjente i Indonesia, Canada, Finland, Sveits, Tyskland, Thailand og helt sikkert flere land jeg ikke kommer på nå. Ikke minst har jeg min beste venninne i Sverige, noe som er superkult og fantastisk. Når jeg tenker over det er jeg utrolig heldig som har fått sjangsen til å gjøre dette her, tenk hvor mange fine folk jeg har møtt! Jeg kan dra sånn ca hvor jeg vil i verden og vil alltid ha en eller annen bekjent i nærområdet, hvor kult er ikke det?
I tillegg vil jeg bare få fram hvor utrolig bortskjemte vi nordmenn er. Desverre er det alt for mange som ikke er klare over hvor heldige vi faktisk er, noe som er utrolig synd. For å sette litt mer ord på det (kan en si det?) så er det omtrent ingen andre land som liker nordmenn lengre, vi har blitt alt for høye på pæra, og tar alt for masse for gitt. Tenk på bare noe så lite som å ta fly. I Norge har vel omtrent alle en eller annen gang i livet sitt tatt fly når man er 18 år. Her i Frankrike får jeg ofte spørsmål om hvordan det er å ta fly, og hvordan det føles og forflytte seg så langt i verden på så kort tid. Tenk at folk i Frankrike, et land som vi ser på som ganske "likt" når det gjelder økonomi, ikke har tatt fly før i en alder av 18 år. Hadde det vært i Norge hadde du blitt snakket om og ledd av (typ), mens her er det nesten enda større om du faktisk har gjort det. Er også mange franskmenn som aldri har vært i Paris eller i utlandet, noe som hadde vært veldig merkelig for å være nordmann. Så er det jo viktig å få fram at det ligger i kulturen vår å reise og flytte på seg, mens i Frankrike er det mer vanlig å "rester tranquille" sammen med familien.
Når sant skal sies tror jeg det er mer måten nordmenn oppfører seg på som irriterer meg. Det at når en er i utlandet MÅ en kjøpe mest mulig siden det er mye billigere enn i Norge, at foreldrene betaler for alt, og at hvis en ikke får penger til å dra på jentetur til London har livet gått under. Er utrolig mange nordmenn som har godt av å komme seg utenfor landegrensene for å se hvordan folk faktisk har det i verden, og da snakker jeg ikke om en chartertur til Gran Canaria med bestemor og bestefar. En trenger faktisk ikke å dra lengre enn til Sverige, før en opplever en ungdom som er mye mer selvstendige og mindre bortskjemt når det kommer til økonomi.
MEN, så må jeg jo selvfølgelig også si (før jeg får kniven på strupen av nordmennene) at det ikke gjelder alle. Noen nordmenn er jo så absolutt ikke bortskjemte og blir like glad for å ta fly som en franskmann, så skal vel ærlig innrømme at dette innlegget er ganske så generaliserende. Håper ingen tar seg nær av det jeg har skrevet! Jeg vil også si at når vi faktisk bor i verdens rikeste land så er det jo normalt å kjøpe og ha mer av det meste enn mange andre befolkninger, men er vel mer hvordan visse nordmenn tar ting så alt for gitt og at "selvfølgelig skal jeg få en iPhone 5 i bursdagsgave, det er det jo vanlig å få", er en setning som blir sagt alt for ofte, spesielt blandt unge. MEN, (haha dette innlegget kommer aldri til å bli ferdig), så vil jeg også si at når vi faktisk har de mulighetene vi har i Norge, så burde vi virkelig gjøre det beste ut av dem. Dra ut og opplev verden, ikke la en "jeg tør ikke å være borte så lenge hjemmenifra" stoppe deg, vil du på backpacking dra på backpacking, vil du jobbe som frivillig i Afrika så dra til Afrika, og ja, dra ut og lev. En lærer så UTROLIG mye av å reise, både om seg selv og andre mennesker/kulturer/land. Ikke vær redd, tenk at det er bedre å angre på noe som en har gjort, enn å angre på noe som en ikke har gjort!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk!