Hei!
Da er det fredag igjen, og denne uken har faktisk gått så sykt fort. I mitt hode kan den enda være tirsdag! Alt har også føltes mye bedre denne uken enn forrige uke, og det er jo bra. Jeg vet det er utrolig mye lettere sagt enn gjort, men når man er på utveksling så må man virkelig lære seg å sette pris på det man har her, istedenfor å hele tiden ville ha ting fra hjemlandet. Hverdagen der kommer fortere tilbake før du vet ordet av det, så sett pris på det du har her, og gjør det beste ut av det livet du har her og!
Jeg vet også så utrolig godt hvor vanskelig ting kan være, og jeg har virkelig følt meg så på bunn her som jeg aldri har følt meg før. MEN lysere tider kommer, og nå når jeg tenker over det er livet jeg har her faktisk veldig bra. Jeg er også veldig takknemmelig for vertsfamilien og vennene jeg har her nede! Det skal også sies at jeg ikke har "ordentlig franske venner" som jeg har nevnt i sånn typ hvert blogginnlegg, men så kommer det jo helt an på hva en definerer som "venn". Jeg har alltid tenkt at en venn er sånn som vennene jeg har i Norge, en venn jeg er ofte med på fritiden, deler alt med, og er veldig masse med. Jeg trodde det var sånn folk var "venner" her og, men jeg har nå funnet ut at det stemmer ikke i det hele tatt.
Folk i Frankrike er individualister (okei jeg generaliserer nå). På lycée, så bytter folk venner etter hvem dem går i klasse med, som vil si de bytter venner hvert år. To jenter i klassen min, som jeg trodde var sånn bffs som hadde kjent hverandre hele livet, visste ikke hvor den andre bodde. Man har sitt sosiale liv på lycée her. Det er da en er med kjæresten (og det er forresten ingen som bryr seg om at de står midt i hovedkorridoren), en er med venner, og alt en ikke vil gjøre med familien må en gjøre på lycée. Og forresten, haha, når man skal bli "kjæreste" med noen her så er det sånn, hmm han gutten eller hun jenten liker jeg litt, jeg spør vedkommende om "sjangs". Får du et ja er dere kjærester og sier "je t'aime" og stikker tunga i halsen på hverandre hver friminutt, men du må også vente deg at din kjæreste kan gjøre det slutt med deg når som helst. Da er det som oftest en sms, kanskje har vedkommende mot til seg for å komme og si det selv, hvis ikke sender han venner. Er så sykt som det var på barneskolen i Norge, enda et tegn på at franskmenn henger langt etter.
I morgen skal jeg og Ebba til Nantes og møte Aina, ei jente fra Trondheim (!!!!!), jeg gleder meg! Blir godt å snakke trøndersk igjen. Stakkar Ebba, hun kommer sikkert ikke til å skjønne noe som helst.. Etter vi har vært i Nantes skal jeg hjem til Ebba og overnatte, siden hennes vforeldre skal ut. Da skal vi lage taco (!!!!!), og det kommer til å bli så sykt koselig, et ca va faire du très bien!
Jeg har ikke så mye mer på hjertet, håper alt er bra med dere der hjemme, savner dere masse alle sammen! <3
Da er det fredag igjen, og denne uken har faktisk gått så sykt fort. I mitt hode kan den enda være tirsdag! Alt har også føltes mye bedre denne uken enn forrige uke, og det er jo bra. Jeg vet det er utrolig mye lettere sagt enn gjort, men når man er på utveksling så må man virkelig lære seg å sette pris på det man har her, istedenfor å hele tiden ville ha ting fra hjemlandet. Hverdagen der kommer fortere tilbake før du vet ordet av det, så sett pris på det du har her, og gjør det beste ut av det livet du har her og!
Jeg vet også så utrolig godt hvor vanskelig ting kan være, og jeg har virkelig følt meg så på bunn her som jeg aldri har følt meg før. MEN lysere tider kommer, og nå når jeg tenker over det er livet jeg har her faktisk veldig bra. Jeg er også veldig takknemmelig for vertsfamilien og vennene jeg har her nede! Det skal også sies at jeg ikke har "ordentlig franske venner" som jeg har nevnt i sånn typ hvert blogginnlegg, men så kommer det jo helt an på hva en definerer som "venn". Jeg har alltid tenkt at en venn er sånn som vennene jeg har i Norge, en venn jeg er ofte med på fritiden, deler alt med, og er veldig masse med. Jeg trodde det var sånn folk var "venner" her og, men jeg har nå funnet ut at det stemmer ikke i det hele tatt.
Folk i Frankrike er individualister (okei jeg generaliserer nå). På lycée, så bytter folk venner etter hvem dem går i klasse med, som vil si de bytter venner hvert år. To jenter i klassen min, som jeg trodde var sånn bffs som hadde kjent hverandre hele livet, visste ikke hvor den andre bodde. Man har sitt sosiale liv på lycée her. Det er da en er med kjæresten (og det er forresten ingen som bryr seg om at de står midt i hovedkorridoren), en er med venner, og alt en ikke vil gjøre med familien må en gjøre på lycée. Og forresten, haha, når man skal bli "kjæreste" med noen her så er det sånn, hmm han gutten eller hun jenten liker jeg litt, jeg spør vedkommende om "sjangs". Får du et ja er dere kjærester og sier "je t'aime" og stikker tunga i halsen på hverandre hver friminutt, men du må også vente deg at din kjæreste kan gjøre det slutt med deg når som helst. Da er det som oftest en sms, kanskje har vedkommende mot til seg for å komme og si det selv, hvis ikke sender han venner. Er så sykt som det var på barneskolen i Norge, enda et tegn på at franskmenn henger langt etter.
I morgen skal jeg og Ebba til Nantes og møte Aina, ei jente fra Trondheim (!!!!!), jeg gleder meg! Blir godt å snakke trøndersk igjen. Stakkar Ebba, hun kommer sikkert ikke til å skjønne noe som helst.. Etter vi har vært i Nantes skal jeg hjem til Ebba og overnatte, siden hennes vforeldre skal ut. Da skal vi lage taco (!!!!!), og det kommer til å bli så sykt koselig, et ca va faire du très bien!
Jeg har ikke så mye mer på hjertet, håper alt er bra med dere der hjemme, savner dere masse alle sammen! <3
SJEKK den criben jeg laga meg på onsdag da, digg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk!