Det å være på utveksling i Frankrike er en bra ting, som får en til å sette pris på ting. Den setningen fikk jeg høre hver dag før jeg dro avgårde. Det å være på utveksling i Frankrike får en til å lære og kjenne en ny kultur og andre mennesker. Det å være på utveksling i Frankrike gir et minne for livet, og noe en alltid kan tenke tilbake på. Det å være på utveksling i Frankrike er bra.
Hadde jeg vært en eller annen livsglad person som lever for mottoet "snu alt til det positive, det eksisterer ikke noe som er vondt her i livet, alt er så bra og fint!!!!!", hadde jeg vel allerede trykket på publiser på dette innlegget, men sånn er jeg ikke. Jeg liker å se det positive i ting, og prøver og trekke fram positive trekk i stedenfor negative i omtrent alt. Men jeg synes det er viktig å få fram det som ikke er så lett og. Hadde jeg vist alle fordeler og bakdeler med utveksling før jeg dro, hadde jeg nok vurdert det en ekstra gang før jeg så fint signerte papirene. Jeg sier ikke at jeg ikke hadde kommet til å dratt, men jeg hadde kanskje vært litt mer forberedt på alt som ventet meg. Så dette er til alle som vurderer å dra på utveksling til Frankrike, som er interessert i bakdelene og. Er du en av de superpositive menneskene, så er det ikke noe vits i at du leser. Eller jo, forresten, bare les, du får jo snudd det til det positive uansett.
Det å være på utveksling i Frankrike er virkelig ikke alltid lett. Vær forberedt på:
- være borte fra familien din i ti månderer. Før du drar og du tenker: "ti måneder, det kommer til å gå så fort, bare tenk hvor kort tid det er siden det jeg gjorde for ti måneder siden nå!" Ikke tenk sånn. Ti måneder går sakte. Det kommer selvfølgelig helt an på hvordan du tenker, og hva du gjør. Men for meg har det gått sakte. Samtidg har det gått ALT for fort og, men akkurat det med tid får jeg faktisk ikke helt til å forklare. Man må vel dra på utveksling for å skjønne hva jeg mener.
- å treffe en helt annen kultur enn den du er vandt til, med helt andre rutiner, når det gjelder alt. Det kan være at du kun får sitte på internett i helgene, eller kanskje vertsfamilien din ikke har internettforbindelse. Kanskje er det ikke mobildekning, og kanskje må du være med familien din hver helg, for å styrke familiebåndene. Kanskje har du skole til klokken 18 hver dag, og kanskje du bor i en så liten by at det ikke går direkte buss til der du bor. Kanskje er det ikke normalt å være med venner på fritiden, og kanskje du bor alt for langt unna de vennene du har, så det ikke er mulig å møte de. Alle dette er små problemer som egentlig ikke har så mye å si, men det er annerledes, og man må virkelig forberede seg på hva som helst før man drar.
- å spise en helt annen mat. Jeg spiser et stort måltid hver dag, som er lunsjen. Da er det alltid en forrett, hovedrett, ost / naturyoughurt og til slutt en dessert (som er som oftest en frukt, heldigvis). Til frokost spiser jeg en skål med youghurt og musli, og til middag på kvelden er den ofte suppe til forret, etterfulgt av en omelett eller en salat, og derreter en frukt. Det er ikke mye mat i løpet av en dag, og mattidene er helt annerledes i Norge. Av en eller annen merkelig grunn så må man være forberedt å legge på seg og, jeg har lagt på meg mye. Tror det er fordi de alltid putter masse smør i alt (som for eksempel ris, pasta og grønnsaker), og alt er generelt dynket i olivenolje, smør, eller sukker. Er heldigvis ikke verdens undergang for meg, men det gjelder å være forberedt!
- vær forberedt på at det vil bli tøft. Det vil bli tøft psykisk. Det er ikke noe spørsmål, for de som drar til Frankrike vil det garantert på et eller annet punkt bli psykisk tøft. Man tenker at det ikke er så stor forskjell på Norge og Frankrike, men shit, hvor stor forskjellen er. Frankrike er et land som er mye mindre utviklet, de henger omtrent ti år etter når det gjelder alt. På det punktet at man tenker det ikke skal bli så annerledes med tanke på at landene "er jo like", og man kommer hit og får det sjokket over hvor annerledes det faktisk er, kan bli tøff. Akkura tdet "kultursjokket" kom jeg meg heldigvis fint unna, det tror jeg var på grunn av Ebba, og at vi var to stk hele tiden. Jeg hadde den vanskelige tiden i uken før jul. Da gikk det enkelt og greit på at det var snart jul, jeg var alene her i Frankrike, og det var ingenting som minte meg om jul. Jeg skal ærlig innrømme at det var julen jeg gruet meg til her, i og med at jeg er veldig glad i den norske julen.
- å være borte fra dine venner og familie. Det er heldigivis ikke store ting som skjer der hjemme i lille Trondheim, men uansett, vær forberedt på at det kan være tungt å vite at vennene dine er der hjemme og gjør det vi alltid har gjort. De har muligheten til å være sammen etter skolen, de kan spise sammen, de kan komme til hverandre uten å ha et program for hva man skal gjøre, og de kan generelt være mere sammen enn en er her. Det er tøft, men en må bare tenke på at dette er ditt år, og det året skal du gjøre det beste ut av. Gjør mest mulig, så har du mest mulige ting å se tilbake på også.
- et helt nytt språk og vanskeligheter for å få til å si det du vil. Du har kanskje en bra karakter i fransk før du drar, men tro meg, det hjelper deg ingenting. Du vet ikke hvor dårlig du faktisk er før du drar hit, og du kommer inn i en familie og i et liv der alt er på fransk. I begynnelsen er det tungt. Du har behov for mye mer søvn, selv la jeg meg mellom 20 og 21.00, og var uthvilt da jeg våknet rundt 09.00. Du må konsentrere deg hele tiden, og det er veldig utmattende. Etter hvert blir du vant til det, du føler det går litt bedre, før folk plutselig forventer at du skal kunne det og det. Man skal si "vous" til de personene som "er mer verdt enn deg", og bøye verbene etter vous, og man skal vite når man skal bruke "tu" og "vous". Vet du ikke det, blir folk fornærmet. En du kjenner godt nok for å si "tu", og så sier du"vous", da føler vedkommende at du ikke er interessert i den personen, men dersom du sier "tu" til en person du skal ha respekt for, blir vedkommede fornærmet over at du ser på deg selv som like bra som den. HVORDAN SKAL MAN VITE DETTE???? Akkurat dette dilemmaet er så sykt irriterende, og jeg tar alt for ofte feil på det.. Så har man jo den berømte bisouen da. Når jeg spør mine vertsforeldre om hvordan jeg skal vite om jeg skal gi to eller fire, sier de bare at det kommer naturlig når du møter vedkommede. Jasså ja, jeg har aldri fått en følelse før midt i selve bizen jeg, på grunn av at den andre personen enten er på vei til å gi meg den tredje, eller fordi jeg er på vei til å gi den andre personen den tredje når den trekker seg unna. Så har man jo også dilemmaet da en ser en hele gjeng som står i en ring, en kjenner folka, men en har ikke lyst til å gå midt inn i gjengen og bare:" heihei her er jeg, nå skal jeg gi alle sammen en bisous, for deretter å gå videre :):):)". Jeg vet ikke hvordan franskmenn løser dette, jeg har i hvert fall ikke løst den koden enda. Men ting blir bedre etter litt tid!
Så vil jeg også få fram at det å dra på utveksling for meg er omtrent den beste beslutningen jeg har tatt, og jeg har det generelt veldig bra her. Alle disse punktene som jeg har skrevet over gjelder ikke meg, men er mer generelt ut i fra alt det jeg har snakket med de andre utvekslingsstudentene her. Jeg føler meg heldig, som har en så fin vertsfamilie, som tar meg med på så mye fint og bryr seg så mye om meg. Så har også livet mitt her noen ulemper, som at jeg ikke har så mange gode franske venner og så videre. Faktisk har akkurat det blitt litt bedre nå etter jul, så man kan jo håpe det bare går framover nå! Selv om jeg tviler, og har vel egentlig bare innsett at jeg ikke sitter igjen med så mange franske venner når dette året er ferdig.
I tillegg når jeg skriver på bloggen eller snakker med venner der hjemme i Norge, så skriver jeg mest negative ting. Det betyr virkelig ikke at jeg bare har det fælt her, så absolutt ikke! Er vel mer at når det er noe som er litt negativt har jeg lyst til å snakke/skrive om det, mens når jeg har det bra, så er jeg her og har det bra, og har ikke behov for å snakke med folk i Norge om det. Men mesteparten av tiden er jeg veldig glad for at jeg er her! Og det med at jeg vil at tiden skal gå fortere er fordi jeg gleder meg sånn til å se alle som betyr noe for meg, men samtidig så har jeg så utrolig lite lyst til å dra herifra. Huff, det er så vanskelig å forklare! Dere som har vært på utveksling forstår vel hva jeg mener. Men nå skal jeg stoppe å skrive, alt endte opp med bare babling, haha!
Men jeg håper det kom noe positivt ut av innlegget her, og at dere kanskje forstår noe mer om hvordan det er å være her. Klem fra meeeeg <3
Hadde jeg vært en eller annen livsglad person som lever for mottoet "snu alt til det positive, det eksisterer ikke noe som er vondt her i livet, alt er så bra og fint!!!!!", hadde jeg vel allerede trykket på publiser på dette innlegget, men sånn er jeg ikke. Jeg liker å se det positive i ting, og prøver og trekke fram positive trekk i stedenfor negative i omtrent alt. Men jeg synes det er viktig å få fram det som ikke er så lett og. Hadde jeg vist alle fordeler og bakdeler med utveksling før jeg dro, hadde jeg nok vurdert det en ekstra gang før jeg så fint signerte papirene. Jeg sier ikke at jeg ikke hadde kommet til å dratt, men jeg hadde kanskje vært litt mer forberedt på alt som ventet meg. Så dette er til alle som vurderer å dra på utveksling til Frankrike, som er interessert i bakdelene og. Er du en av de superpositive menneskene, så er det ikke noe vits i at du leser. Eller jo, forresten, bare les, du får jo snudd det til det positive uansett.
Det å være på utveksling i Frankrike er virkelig ikke alltid lett. Vær forberedt på:
- være borte fra familien din i ti månderer. Før du drar og du tenker: "ti måneder, det kommer til å gå så fort, bare tenk hvor kort tid det er siden det jeg gjorde for ti måneder siden nå!" Ikke tenk sånn. Ti måneder går sakte. Det kommer selvfølgelig helt an på hvordan du tenker, og hva du gjør. Men for meg har det gått sakte. Samtidg har det gått ALT for fort og, men akkurat det med tid får jeg faktisk ikke helt til å forklare. Man må vel dra på utveksling for å skjønne hva jeg mener.
- å treffe en helt annen kultur enn den du er vandt til, med helt andre rutiner, når det gjelder alt. Det kan være at du kun får sitte på internett i helgene, eller kanskje vertsfamilien din ikke har internettforbindelse. Kanskje er det ikke mobildekning, og kanskje må du være med familien din hver helg, for å styrke familiebåndene. Kanskje har du skole til klokken 18 hver dag, og kanskje du bor i en så liten by at det ikke går direkte buss til der du bor. Kanskje er det ikke normalt å være med venner på fritiden, og kanskje du bor alt for langt unna de vennene du har, så det ikke er mulig å møte de. Alle dette er små problemer som egentlig ikke har så mye å si, men det er annerledes, og man må virkelig forberede seg på hva som helst før man drar.
- å spise en helt annen mat. Jeg spiser et stort måltid hver dag, som er lunsjen. Da er det alltid en forrett, hovedrett, ost / naturyoughurt og til slutt en dessert (som er som oftest en frukt, heldigvis). Til frokost spiser jeg en skål med youghurt og musli, og til middag på kvelden er den ofte suppe til forret, etterfulgt av en omelett eller en salat, og derreter en frukt. Det er ikke mye mat i løpet av en dag, og mattidene er helt annerledes i Norge. Av en eller annen merkelig grunn så må man være forberedt å legge på seg og, jeg har lagt på meg mye. Tror det er fordi de alltid putter masse smør i alt (som for eksempel ris, pasta og grønnsaker), og alt er generelt dynket i olivenolje, smør, eller sukker. Er heldigvis ikke verdens undergang for meg, men det gjelder å være forberedt!
- vær forberedt på at det vil bli tøft. Det vil bli tøft psykisk. Det er ikke noe spørsmål, for de som drar til Frankrike vil det garantert på et eller annet punkt bli psykisk tøft. Man tenker at det ikke er så stor forskjell på Norge og Frankrike, men shit, hvor stor forskjellen er. Frankrike er et land som er mye mindre utviklet, de henger omtrent ti år etter når det gjelder alt. På det punktet at man tenker det ikke skal bli så annerledes med tanke på at landene "er jo like", og man kommer hit og får det sjokket over hvor annerledes det faktisk er, kan bli tøff. Akkura tdet "kultursjokket" kom jeg meg heldigvis fint unna, det tror jeg var på grunn av Ebba, og at vi var to stk hele tiden. Jeg hadde den vanskelige tiden i uken før jul. Da gikk det enkelt og greit på at det var snart jul, jeg var alene her i Frankrike, og det var ingenting som minte meg om jul. Jeg skal ærlig innrømme at det var julen jeg gruet meg til her, i og med at jeg er veldig glad i den norske julen.
- å være borte fra dine venner og familie. Det er heldigivis ikke store ting som skjer der hjemme i lille Trondheim, men uansett, vær forberedt på at det kan være tungt å vite at vennene dine er der hjemme og gjør det vi alltid har gjort. De har muligheten til å være sammen etter skolen, de kan spise sammen, de kan komme til hverandre uten å ha et program for hva man skal gjøre, og de kan generelt være mere sammen enn en er her. Det er tøft, men en må bare tenke på at dette er ditt år, og det året skal du gjøre det beste ut av. Gjør mest mulig, så har du mest mulige ting å se tilbake på også.
- et helt nytt språk og vanskeligheter for å få til å si det du vil. Du har kanskje en bra karakter i fransk før du drar, men tro meg, det hjelper deg ingenting. Du vet ikke hvor dårlig du faktisk er før du drar hit, og du kommer inn i en familie og i et liv der alt er på fransk. I begynnelsen er det tungt. Du har behov for mye mer søvn, selv la jeg meg mellom 20 og 21.00, og var uthvilt da jeg våknet rundt 09.00. Du må konsentrere deg hele tiden, og det er veldig utmattende. Etter hvert blir du vant til det, du føler det går litt bedre, før folk plutselig forventer at du skal kunne det og det. Man skal si "vous" til de personene som "er mer verdt enn deg", og bøye verbene etter vous, og man skal vite når man skal bruke "tu" og "vous". Vet du ikke det, blir folk fornærmet. En du kjenner godt nok for å si "tu", og så sier du"vous", da føler vedkommende at du ikke er interessert i den personen, men dersom du sier "tu" til en person du skal ha respekt for, blir vedkommede fornærmet over at du ser på deg selv som like bra som den. HVORDAN SKAL MAN VITE DETTE???? Akkurat dette dilemmaet er så sykt irriterende, og jeg tar alt for ofte feil på det.. Så har man jo den berømte bisouen da. Når jeg spør mine vertsforeldre om hvordan jeg skal vite om jeg skal gi to eller fire, sier de bare at det kommer naturlig når du møter vedkommede. Jasså ja, jeg har aldri fått en følelse før midt i selve bizen jeg, på grunn av at den andre personen enten er på vei til å gi meg den tredje, eller fordi jeg er på vei til å gi den andre personen den tredje når den trekker seg unna. Så har man jo også dilemmaet da en ser en hele gjeng som står i en ring, en kjenner folka, men en har ikke lyst til å gå midt inn i gjengen og bare:" heihei her er jeg, nå skal jeg gi alle sammen en bisous, for deretter å gå videre :):):)". Jeg vet ikke hvordan franskmenn løser dette, jeg har i hvert fall ikke løst den koden enda. Men ting blir bedre etter litt tid!
Så vil jeg også få fram at det å dra på utveksling for meg er omtrent den beste beslutningen jeg har tatt, og jeg har det generelt veldig bra her. Alle disse punktene som jeg har skrevet over gjelder ikke meg, men er mer generelt ut i fra alt det jeg har snakket med de andre utvekslingsstudentene her. Jeg føler meg heldig, som har en så fin vertsfamilie, som tar meg med på så mye fint og bryr seg så mye om meg. Så har også livet mitt her noen ulemper, som at jeg ikke har så mange gode franske venner og så videre. Faktisk har akkurat det blitt litt bedre nå etter jul, så man kan jo håpe det bare går framover nå! Selv om jeg tviler, og har vel egentlig bare innsett at jeg ikke sitter igjen med så mange franske venner når dette året er ferdig.
I tillegg når jeg skriver på bloggen eller snakker med venner der hjemme i Norge, så skriver jeg mest negative ting. Det betyr virkelig ikke at jeg bare har det fælt her, så absolutt ikke! Er vel mer at når det er noe som er litt negativt har jeg lyst til å snakke/skrive om det, mens når jeg har det bra, så er jeg her og har det bra, og har ikke behov for å snakke med folk i Norge om det. Men mesteparten av tiden er jeg veldig glad for at jeg er her! Og det med at jeg vil at tiden skal gå fortere er fordi jeg gleder meg sånn til å se alle som betyr noe for meg, men samtidig så har jeg så utrolig lite lyst til å dra herifra. Huff, det er så vanskelig å forklare! Dere som har vært på utveksling forstår vel hva jeg mener. Men nå skal jeg stoppe å skrive, alt endte opp med bare babling, haha!
Men jeg håper det kom noe positivt ut av innlegget her, og at dere kanskje forstår noe mer om hvordan det er å være her. Klem fra meeeeg <3
Kjenner meg virkelig igjen i alt du sier, spesielt når det gjelder hvem man skal si vous til! Jeg er sikker på at jeg har fornærmet halve den franske befolkningen, men hvordan skal vi liksom vite når vi skal bruke vous og tu? haha
SvarSlettMen veldig bra skrevet! :):)
Jeg likte innlegget ditt, men føler virkelig at det er noe du har tullet deg med, om jeg kan si det på en snill måte. Det som absolutt fikk meg til å stoppe å lese ditt innlegg var da jeg kom til ''ligger 10 år etter''. Det er jo klar generalisering. Jeg tror jeg forsto, ut i fra hva du skrev (grunnen ganske subjektiv skrevet) at du ikke havnet i en storby, men det å si at de ligger 10 år etter PÅ ALT, er fornærmende. Jeg forstår ikke, du som utvekslingsstudent burde jo være den siste til å generalisere/sterotypisere. Selv har jeg jo vært i Frankrike, og jeg er absolutt uenig. Så klart er det ting som fungerer bedre i Norge, men Det er utrolig mye som er bedre i Frankrike. Livsstil er jo ganske personlig også, og familien din er ikke alle heller. Jeg måtte svare på dette skrevne innlegget fra 2013, fordi du vet absolutt ingenting, om du faktisk mente det, og da forstår ikke hva du har fått ut av året ditt.
SvarSlett