Heihå!
Nå er vi halvveis i ferien, og jeg kan ikke si annet enn at det har gått veldig fort. Etter at vertsbrødrene mine dro, har jeg så og si gjort ingenting, men dagene har likevel flydd av gårde. Det er vel bra! For å være ærlig så husker jeg så lite hva jeg har gjort i det siste, at jeg kan ikke komme med en oppramsing om hva jeg har gjort den og den dagen. Jeg vet ihvertfall at jeg har spist masse god (og ikke fult så god) mat, noe som hører til her i Frankikre. Jeg har vært hos Clemence, som ikke var mindre kleint enn de andre gangene jeg har vært der, jeg har vært hos Ebba der jeg ENDELIG fikk spilt piano igjen, jeg har hentet/plukket/søket/fisket/letet etter østerst (chercher des huitres), jeg har gått fine turer langs asfalten med meg selv og musikk på ørene, og ja. Det er vel alt!
Ellers så har jeg ikke så mye mer å skrive, alt går bra, og jeg har ikke noe slags form for hjemlengsel og lignende nå. Jeg tror at grunnen til at jeg hadde det litt vanskelig den siste uken før ferien var fordi jeg gruet meg sånn til å feire jul uten familien min, og fordi jeg ikke hadde anelese om hvordan det skulle bli. Men nå er alt gjort, og jeg har ikke andre ting enn å se fram til i tiden framover! Og på mandag er det jo nyttårsaften, da skal jeg og Ebba på vår første franske fest! Kan bli interessant.
Jeg vil også skrive til alle framtidlige utvekslingsstudenter (hvis det er noen her som leser bloggen min), at dere må forberede dere på at det ikke kommer til å bli lett hele tiden. Jeg vil så absolutt anbefale å dra, men man må ha rett instilling, å ikke forvente det samme livet som man har i hjemlandet sitt. Den feile innstillingen har jeg nå tatt meg selv i å ha litt for ofte, noe som har gjort noen dager mer vanskelige enn andre. Ofte når ting har vært annerledes i andre har jeg tatt meg selv i å tenke at det er feil, noe som man så absolutt IKKE må gjøre. Jeg har heldigvis fått en helt ny instilling nå, noe som også kan være en grunn til at jeg ikke savner Norge så mye. Ikke vet jeg. Men i mitt forsvar vil jeg også si at når du er der ensom på skolen og ser hvordan folk er her, er det lett å tenke negative tanker, og føle "mindreverdig". Det stemmer jo ikke, men når du dag ut og dag inn prøver som bare det for å lære deg språket og får å få deg venner, legger deg utmattet hver kveld men likevel ikke merker noen framgang, er det ikke alltid lett. Men som sagt, nå, så føler jeg at ting går litt bedre! En annen ting at følelsene blir veldig forsterket når man er på utveksling (ihvertfall for meg), så for alt jeg vet kan jeg våkne opp i morgen å savne Norge så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Men det får jeg i så fall ta i morgen! Jeg vil også si at jeg er utrolig takknemmelig for vertsfamilien min her, de gjør virkelig så mye for meg, og jeg føler meg virkelig som en del av familien. De har lagt så mye planer for oss dette halvåret, vi skal til en sånn park med mange forskjellige spektakler med Ebba og vfam, til London, til Paris, til Bretagne, og de har planlagt en helgetur med Ebba og hennes vfam, men de vet ikke helt hvor enda. I tillegg skal jeg til Paris med skolen, og en annen gang for å møte min franskklasse fra Norge, så har mer enn nok ting å gjøre framover! Kan heller ikke glemme at jeg, Emily og hennes vertsfar skal på en vingård for å lære om flere viner, haha!
Og som de fleste har fått meg seg, så hadde jeg jo min lille "identitetskrise" her for noen måneder siden. Jeg føler at ting bare faller mer og mer på plass, og at jeg finner mer og mer ut av hva jeg vil og hvem jeg er, så det er jo bra!!
Jeg har ikke så mye mer på hjertet for øyeblikket, så slenger med noen bilder. Alle blir vel fra idag da vi var ute og søket etter østers, en morsom opplevelse!
Nå er vi halvveis i ferien, og jeg kan ikke si annet enn at det har gått veldig fort. Etter at vertsbrødrene mine dro, har jeg så og si gjort ingenting, men dagene har likevel flydd av gårde. Det er vel bra! For å være ærlig så husker jeg så lite hva jeg har gjort i det siste, at jeg kan ikke komme med en oppramsing om hva jeg har gjort den og den dagen. Jeg vet ihvertfall at jeg har spist masse god (og ikke fult så god) mat, noe som hører til her i Frankikre. Jeg har vært hos Clemence, som ikke var mindre kleint enn de andre gangene jeg har vært der, jeg har vært hos Ebba der jeg ENDELIG fikk spilt piano igjen, jeg har hentet/plukket/søket/fisket/letet etter østerst (chercher des huitres), jeg har gått fine turer langs asfalten med meg selv og musikk på ørene, og ja. Det er vel alt!
Ellers så har jeg ikke så mye mer å skrive, alt går bra, og jeg har ikke noe slags form for hjemlengsel og lignende nå. Jeg tror at grunnen til at jeg hadde det litt vanskelig den siste uken før ferien var fordi jeg gruet meg sånn til å feire jul uten familien min, og fordi jeg ikke hadde anelese om hvordan det skulle bli. Men nå er alt gjort, og jeg har ikke andre ting enn å se fram til i tiden framover! Og på mandag er det jo nyttårsaften, da skal jeg og Ebba på vår første franske fest! Kan bli interessant.
Jeg vil også skrive til alle framtidlige utvekslingsstudenter (hvis det er noen her som leser bloggen min), at dere må forberede dere på at det ikke kommer til å bli lett hele tiden. Jeg vil så absolutt anbefale å dra, men man må ha rett instilling, å ikke forvente det samme livet som man har i hjemlandet sitt. Den feile innstillingen har jeg nå tatt meg selv i å ha litt for ofte, noe som har gjort noen dager mer vanskelige enn andre. Ofte når ting har vært annerledes i andre har jeg tatt meg selv i å tenke at det er feil, noe som man så absolutt IKKE må gjøre. Jeg har heldigvis fått en helt ny instilling nå, noe som også kan være en grunn til at jeg ikke savner Norge så mye. Ikke vet jeg. Men i mitt forsvar vil jeg også si at når du er der ensom på skolen og ser hvordan folk er her, er det lett å tenke negative tanker, og føle "mindreverdig". Det stemmer jo ikke, men når du dag ut og dag inn prøver som bare det for å lære deg språket og får å få deg venner, legger deg utmattet hver kveld men likevel ikke merker noen framgang, er det ikke alltid lett. Men som sagt, nå, så føler jeg at ting går litt bedre! En annen ting at følelsene blir veldig forsterket når man er på utveksling (ihvertfall for meg), så for alt jeg vet kan jeg våkne opp i morgen å savne Norge så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Men det får jeg i så fall ta i morgen! Jeg vil også si at jeg er utrolig takknemmelig for vertsfamilien min her, de gjør virkelig så mye for meg, og jeg føler meg virkelig som en del av familien. De har lagt så mye planer for oss dette halvåret, vi skal til en sånn park med mange forskjellige spektakler med Ebba og vfam, til London, til Paris, til Bretagne, og de har planlagt en helgetur med Ebba og hennes vfam, men de vet ikke helt hvor enda. I tillegg skal jeg til Paris med skolen, og en annen gang for å møte min franskklasse fra Norge, så har mer enn nok ting å gjøre framover! Kan heller ikke glemme at jeg, Emily og hennes vertsfar skal på en vingård for å lære om flere viner, haha!
Og som de fleste har fått meg seg, så hadde jeg jo min lille "identitetskrise" her for noen måneder siden. Jeg føler at ting bare faller mer og mer på plass, og at jeg finner mer og mer ut av hva jeg vil og hvem jeg er, så det er jo bra!!
Jeg har ikke så mye mer på hjertet for øyeblikket, så slenger med noen bilder. Alle blir vel fra idag da vi var ute og søket etter østers, en morsom opplevelse!
Her ser dere da en østers
Sånn gjør man det, man trenger et redskap, og går å piller de av steinene
Klar for jakt
Smålendingen var redd og begesitret for naturfenomenet vind
Sånn ser da en østers ut når du har pilket den ut av skallet og vasket den, rett før den kan spises. (Tror den lever enda)
Sånn spiser man den. Æsj, jeg brekker meg nesten av bildet her. HUN SPISER EN LEVENDE ØSTERS!!!!! (det gjør man alltid når man spiser dem, rart jeg ikke liker det?)
Deler av jaktlaget
Ebba er klar for angrep
Noen er ikke like begeistrer over østers som andre
In action yeah
Nesten hele jaktlaget, mangler bare vfar til Ebba. (Og meg da hehe)
Det var alt for denne gang, oss talas <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk!